Bokmålsordboka
måtte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | 
|---|---|---|---|
| å måtte | må | måtte | har måttet | 
Opphav
norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’Betydning og bruk
- ha tillatelse, anledning eller grunn til;kunne, fåEksempel- om jeg så må si det;
- må jeg få presentere deg for min kone?
 
- være nødt til eller pliktig til;skulleEksempel- jeg ville ikke, men jeg måtte;
- jeg beklager å måtte si det;
- det må gjøres;
- det måtte til;
- jeg må gå nå;
- huset må bygges om;
- det må være slik
 
- være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendigEksempel- det må kunne forandres;
- du må ha drømt det;
- ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
- det måtte gå slik
 
- om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)Eksempel- du må se deg for!
- du må ikke glemme det;
- du må aldri gjøre det mer
 
- brukt for å uttrykke ønskeEksempel- måtte du aldri angre!
- måtte det bare gå godt!
 
Faste uttrykk
- må hendekan hende, kanskje
- må vitekan du vel skjønne- jeg ble trett, må vite