Bokmålsordboka
måke 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
måse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en måke | måken | måker | måkene |
| en måse | måsen | måser | måsene | |
| hunkjønn | ei/en måke | måka | måker | måkene |
Opphav
av norrønt már; jamfør norrønt tilnavn mási og mellomnorsk tilnavn mákiBetydning og bruk
fugl i måkefamilien, særlig av slekta Larus, for eksempel fiskemåke, gråmåke og hettemåke