Bokmålsordboka
mor
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mor | moren | mødremødrer | mødrene |
hunkjønn | ei/en mor | mora |
Opphav
norrønt móðir; jamfør moderBetydning og bruk
- dyr av hunkjønn som har avkom
Eksempel
- andungene følger moren
- jamfør moder
Eksempel
- filosofien er vitenskapens mor
Faste uttrykk
- be for sin syke morbe for seg selv under påskudd av å tale for andre
- ingen kjære moringen hjelp i å klage;
ingen bønn, ingen nåde - mor NorgeNorge og den norske nasjonen