Bokmålsordboka
modus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en modus | modusen | modi | modiene |
| moduser | modusene | ||
Opphav
fra latin ‘mål, måte’Betydning og bruk
- i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
Eksempel
- moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
- om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
- mental tilstand
Eksempel
- jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av