Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

mistillit

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen mistillitmistillitenmistillitermistillitene
hunkjønnei/en mistillitmistillita

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

mangel på tillit;
Eksempel
  • de har mistillit til norsk økonomi;
  • han fikk mistillit til henne etter at hun var utro