Bokmålsordboka
minere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å minere | minerer | minerte | har minert | miner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| minert + substantiv | minert + substantiv | den/det minerte + substantiv | minerte + substantiv | minerende |
Opphav
av fransk miner; jamfør mine (2Betydning og bruk
- sprenge stein eller fjell med sprengstoff
- om insekter: grave hulrom i en plantedel