Bokmålsordboka
migrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å migrere | migrerer | migrerte | har migrert | migrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| migrert + substantiv | migrert + substantiv | den/det migrerte + substantiv | migrerte + substantiv | migrerende |
Opphav
fra latin ‘vandre, flytte bort’Betydning og bruk
om personer, dyr eller planter: vandre, flytte seg
Eksempel
- migrere til Europa;
- disse fuglene migrerer når høsten kommer