Bokmålsordboka
midtpunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et midtpunkt | midtpunktet | midtpunktmidtpunkter | midtpunktamidtpunktene |
Betydning og bruk
- punkt som deler et linjestykke i to like lange deler;punkt som ligger like langt fra alle punktene på sidene, omkretsen eller overflaten av noe
Eksempel
- sirkelens midtpunkt
- i overført betydning: det som interessen samler seg om;
Eksempel
- Oslo er ikke verdens midtpunkt;
- hun liker å være midtpunkt;
- et naturlig midtpunkt