Bokmålsordboka
messing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en messing | messingen | messinger | messingene | 
Opphav
norrønt mersing, messingBetydning og bruk
- metallegering av kobber og sink
Eksempel
- dørbeslag av messing
 
 - fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester
 
Faste uttrykk
- blanke messingennakne huden (på folk)