Bokmålsordboka
mentalitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mentalitet | mentaliteten | mentaliteter | mentalitetene |
Opphav
fra fransk; jamfør mentalBetydning og bruk
sjelelig innstilling;
sinnelag, tankegang
Eksempel
- det har kommet en ny mentalitet blant folk;
- skattesnyteri røper en usosial mentalitet
- som etterledd i ord som
- kravmentalitet
- bruk-og-kast-mentalitet