Bokmålsordboka
menighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en menighet | menigheten | menigheter | menighetene |
| hunkjønn | ei/en menighet | menigheta | ||
Opphav
gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’Betydning og bruk
- samfunn av alle kristne
Eksempel
- bli innlemmet i den kristne menigheten
- folk som sogner til samme kirke (1)
Eksempel
- hvilken menighet tilhører du?
- menigheten har fått ny prest
- alle som er til stede under en gudstjeneste
Eksempel
- hele menigheten reiste seg
- lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;jamfør sekt (1
- som etterledd i ord som
- baptistmenighet
- frimenighet
- pinsemenighet
- gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
Eksempel
- Chaplin har sin menighet her i landet også