Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en marg	margen	marger	margene

norrønt mergr

myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
Eksempel
- suge margen ut av suppebeinet
- - beinmarg
  - ryggmarg
indre del av et organ;
til forskjell fra bark (1, 2)
i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
viktig del av noe;
kjerne (1, 2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Eksempel
- det er marg i gutten

den forlengede margen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein