Bokmålsordboka
mangle 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mangle | mangler | mangla | har mangla | mangl!mangle! |
manglet | har manglet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mangla + substantiv | mangla + substantiv | den/det mangla + substantiv | mangla + substantiv | manglende |
manglet + substantiv | manglet + substantiv | den/det manglede + substantiv | manglede + substantiv | |
den/det manglete + substantiv | manglete + substantiv |
Opphav
av tysk mangeln; jamfør mangelBetydning og bruk
- ikke ha, være uten, savne, trenge
Eksempel
- mangle mat;
- mangle erfaring;
- mangle retningssans;
- hun manglet to poeng på å komme inn;
- vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
- brukt som adjektiv:
- det skyldes manglende vilje
- være borte, ikke finnes, skorte
Eksempel
- det mangler tre personer;
- det mangler en skrue i motoren;
- det manglet ikke på advarsler
- være i veien med;
Eksempel
- det mangler henne ingenting
Faste uttrykk
- det skulle bare manglebrukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge