Bokmålsordboka
maktesløshet, maktløshet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en maktesløshet | maktesløsheten | maktesløsheter | maktesløshetene |
| en maktløshet | maktløsheten | maktløsheter | maktløshetene | |
| hunkjønn | ei/en maktesløshet | maktesløsheta | maktesløsheter | maktesløshetene |
| ei/en maktløshet | maktløsheta | maktløsheter | maktløshetene | |
Betydning og bruk
det å være maktesløs;
avmakt, rådløshet