Bokmålsordboka
magma
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en magma | magmaen | magmaer | magmaene |
intetkjønn | et magma | magmaet | magma | magmaenemagmaa |
Opphav
fra gresk ‘deig’, av massein ‘kna’Betydning og bruk
glødende, smeltede bergarter i jordskorpa, for eksempel lava (1)