Bokmålsordboka
lydighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lydighet | lydigheten | lydigheter | lydighetene |
| hunkjønn | ei/en lydighet | lydigheta | ||
Betydning og bruk
det å lyde (2;
det å være lydig
Eksempel
- kreve lydighet av andre;
- blind lydighet