Bokmålsordboka
lue 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lue | luen | luer | luene |
| hunkjønn | ei/en lue | lua | ||
Opphav
norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’Betydning og bruk
hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;
- som etterledd i ord som
- skyggelue
- strikkelue
- uniformslue
Faste uttrykk
- stå med lua i håndenvære tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
- trekke lua nedover øreneikke ville ta imot impulser utenfra;
jamfør nisselue