Bokmålsordboka
linn
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| linn | lint | linne | linne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| linnere | linnest | linneste |
Opphav
opphavlig ‘bøyelig, som gir etter’, påvirket av norrønt linr ‘mild’Betydning og bruk
- mild;lite salt
Eksempel
- være linn i smaken;
- lint vær
- brukt som adverb: forsiktig
Eksempel
- klappe lint