Bokmålsordboka
avfeie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avfeie | avfeier | avfeide | har avfeid | avfei! |
| avfeiet | har avfeiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avfeid + substantiv | avfeid + substantiv | den/det avfeide + substantiv | avfeide + substantiv | avfeiende |
| avfeiet + substantiv | avfeiet + substantiv | den/det avfeiede + substantiv | avfeiede + substantiv | |
| den/det avfeiete + substantiv | avfeiete + substantiv | |||
Betydning og bruk
avvise på en overlegen måte
Eksempel
- han avfeide oss med en håndbevegelse