Artikkelside

Bokmålsordboka

løkke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen løkkeløkkenløkkerløkkene
hunkjønnei/en løkkeløkka

Opphav

norrønt lykkja; beslektet med lokk (3 og lukke (2

Betydning og bruk

lukket sløyfe eller bukt, særlig på tau, tråd eller lignende
Eksempel
  • lage en løkke;
  • et tau med en løkke i enden