Bokmålsordboka
avbrekk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avbrekk | avbrekket | avbrekk | avbrekkaavbrekkene |
Opphav
fra lavtysk afbrekeBetydning og bruk
- pause
Eksempel
- ulykken førte til et langt avbrekk i studiene