Bokmålsordboka
kvittering
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kvittering | kvitteringen | kvitteringer | kvitteringene |
| hunkjønn | ei/en kvittering | kvitteringa | ||
Betydning og bruk
- det å kvittere (1)
Eksempel
- låne noe mot kvittering
- skriftlig bevis på at noe er mottatt eller betalt
Eksempel
- ta vare på kvitteringen;
- kvitteringen gjelder som garanti