Bokmålsordboka
kveppe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveppe | kvepper | kvapp | har kveppet | kvepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kveppet + substantiv | kveppet + substantiv | den/det kveppede + substantiv | kveppede + substantiv | kveppende |
| den/det kveppete + substantiv | kveppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli skremt;
støkke
Eksempel
- han kvepper når han ser en politibil
Faste uttrykk
- kveppe tilfare sammen;
skvette- hun kvapp til da hun så slangen