Bokmålsordboka
kultivere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kultivere | kultiverer | kultiverte | har kultivert | kultiver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kultivert + substantiv | kultivert + substantiv | den/det kultiverte + substantiv | kultiverte + substantiv | kultiverende |
Opphav
gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kulturBetydning og bruk
- bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
Eksempel
- kultivere myra
- drive fram planter;dyrke
Eksempel
- kultivere prydbusker
- utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
Eksempel
- kultivere fram nye saueraser
Eksempel
- kultivere sine kontakter;
- han kultiverte rollen som nerd;
- de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene