Bokmålsordboka
kukake
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kukake | kukaken | kukaker | kukakene |
| hunkjønn | ei/en kukake | kukaka | ||
Betydning og bruk
klatt av ekskrement fra ku;