Bokmålsordboka
krutt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krutt | kruttet | krutt | kruttakruttene |
Opphav
av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’Betydning og bruk
- eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
Eksempel
- kuler og krutt
- som etterledd i ord som
- løskrutt
- i overført betydning: kraft, energi
Eksempel
- en kar med krutt i;
- en sak med mye politisk krutt
Faste uttrykk
- holde kruttet tørtvære forberedt på kamp
- ikke ha funnet opp kruttetvære dum eller godtroende
- ikke spare på kruttetikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
komme med sterke uttalelser- han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
- skyte med løst kruttkomme med sterke, men uholdbare påstander