Bokmålsordboka
kristen 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kristen | kristent | kristne | kristne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kristnere | kristnest | kristneste |
Opphav
norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’Betydning og bruk
- som bekjenner seg til kristendommen;som vil leve etter Kristi lære
Eksempel
- bli kristen;
- leve som kristne mennesker;
- en kristen nasjon;
- den kristne kirke
- som gjelder kristendommen og de kristne
Eksempel
- den kristne lære;
- en kristen skikk
Faste uttrykk
- i kristen tidi tiden etter at kristendommen ble innført
- kristen jordviet jord