Bokmålsordboka
krigsmakt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krigsmakt | krigsmakten | krigsmakter | krigsmaktene |
| hunkjønn | ei/en krigsmakt | krigsmakta | ||
Betydning og bruk
- stat som deltar i krig eller har stor evne til å føre krig;jamfør makt (2)
Eksempel
- nå samarbeider de tidligere krigsmaktene i regionen
- styrke (1, 6) med utstyr til å sette inn ved krig;jamfør makt (5)
Eksempel
- statenes krigsmakt;
- mobilisering av krigsmakten
- makt (1) som utøves i krig
Eksempel
- bruk av krigsmakt mot andre land