Bokmålsordboka
kontur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontur | konturen | konturer | konturene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk , av contornare ‘omgi, omringe’Betydning og bruk
Eksempel
- øyne konturene av landskapet i mørket
Eksempel
- ane konturene av partiets nye politikk