Bokmålsordboka
kontant 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontant | kontanten | kontanter | kontantene |
Opphav
samme opprinnelse som kontant (2Betydning og bruk
mest i flertall: rede penger;
Eksempel
- betale med kontanter