Bokmålsordboka
kongemakt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kongemakt | kongemakten | kongemakter | kongemaktene |
| hunkjønn | ei/en kongemakt | kongemakta | ||
Betydning og bruk
- en konges makt og myndighet
Eksempel
- svekket kongemakt
- kongedømme (1) som institusjon
Eksempel
- i middelalderen var det strid mellom kirke og kongemakt