Bokmålsordboka
kongekrone
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kongekrone | kongekronen | kongekroner | kongekronene |
hunkjønn | ei/en kongekrone | kongekrona |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kongekrone | kongekronen | kongekroner | kongekronene |
hunkjønn | ei/en kongekrone | kongekrona |