Bokmålsordboka
kommune
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommune | kommunen | kommuner | kommunene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin communia, av communis ‘felles’Betydning og bruk
- område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet underlagt staten, men med et visst selvstyre
Eksempel
- Oslo kommune;
- landet er inndelt i kommuner;
- hvilken kommune er du bosatt i?
- administrasjon eller styringsorgan i en kommune (1)
Eksempel
- skrive til kommunen;
- skylde på kommunen;
- arbeide i kommunen