Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til forsida
Bokmålsordboka
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entall
flertall
ubestemt form
bestemt form
ubestemt form
bestemt form
en
koll
kollen
koller
kollene
Opphav
norrønt
kollr
;
jamfør
kull
(
3
III)
Betydning og bruk
hode
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
i ord som
blåkoll
fjærekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hodet, over ende
;
jamfør
om kull
dette i koll