Bokmålsordboka
kokk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kokk | kokken | kokker | kokkene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (2Betydning og bruk
- person med fagopplæring i å lage mat
Eksempel
- utdanne seg til kokk;
- være kokk på et hotell
- person som har til oppgave å lage mat
Eksempel
- du må være kokk på hytteturen
Faste uttrykk
- jo flere kokker, dess mer sølnår mange skal være med og bestemme, blir det rot