Bokmålsordboka
knatt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knatt | knatten | knatter | knattene |
Opphav
norrønt knattrBetydning og bruk
liten bergtopp;
- som etterledd i ord som
- fjellknatt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knatt | knatten | knatter | knattene |