Bokmålsordboka
kløne 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kløne | klønen | kløner | klønene |
| hunkjønn | ei/en kløne | kløna | ||
Opphav
av kløne (2Betydning og bruk
klossete, ubehjelpelig person
Eksempel
- være en kløne til å gå på ski