Bokmålsordboka
klype 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klype | klyper | kløp | har kløpet | klyp! |
| kløyp | ||||
| har klypt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kløpen + substantivkløpet + substantiv | kløpet + substantiv | den/det kløpne + substantiv | kløpne + substantiv | klypende |
| kløpen + substantiv | ||||
| klypt + substantiv | klypt + substantiv | den/det klypte + substantiv | klypte + substantiv | |
Opphav
norrønt klýpaBetydning og bruk
klemme (2, 1) mellom fingrene, med tang eller lignende
Eksempel
- klype seg i armen;
- klype noen i øret