Bokmålsordboka
klusil 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klusil | klusilt | klusile | klusile |
Opphav
nydanning av latin clausus ‘stengt’Betydning og bruk
i språkvitenskap: som innbærer at noe er lukket i munnhulen
Eksempel
- en klusil lyd