Bokmålsordboka
klukke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klukke | klukker | klukka | har klukka | klukk! |
| klukket | har klukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klukka + substantiv | klukka + substantiv | den/det klukka + substantiv | klukka + substantiv | klukkende |
| klukket + substantiv | klukket + substantiv | den/det klukkede + substantiv | klukkede + substantiv | |
| den/det klukkete + substantiv | klukkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- gi fra seg gurglende lyder
Eksempel
- hønene klukket
- le med halvkvalte utbrudd
Eksempel
- le så en klukker;
- klukke og le
- om væske: skvulpe med surklende lyder
Eksempel
- bølgene klukket mot bryggestolpene