Bokmålsordboka
kaut
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kaut | kaut | kaute | kaute |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kautere | kautest | kauteste |
Opphav
trolig av nederlandsk kouten ‘prate’Betydning og bruk
kry, overmodig
Eksempel
- en kaut fyr;
- være kaut på det