Bokmålsordboka
kausjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kausjonere | kausjonerer | kausjonerte | har kausjonert | kausjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kausjonert + substantiv | kausjonert + substantiv | den/det kausjonerte + substantiv | kausjonerte + substantiv | kausjonerende |
Opphav
jamfør kausjonBetydning og bruk
- gi garanti for at noen kan betale gjelden sin;stille kausjon (1)
Eksempel
- svigerforeldrene kausjonerte for dem
- om utenlandske forhold: stille kausjon (2) for en person slik at vedkommende slippes løs fra varetekt