Bokmålsordboka
affekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en affekt | affekten | affekter | affektene |
Uttale
afekˊtOpphav
av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisereBetydning og bruk
sterk, brå sinnsbevegelse
Eksempel
- bringe en i affekt;
- handle i affekt;
- komme i affekt