Bokmålsordboka
artium
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en artium | artiumen | artiumer | artiumene |
Uttale
artˊsiumOpphav
fra latin , genitiv av artes (liberales) ‘(de frie) kunstene’Betydning og bruk
forkorting for examen artium
Eksempel
- å være ferdig med sin artium;
- ta artium