Bokmålsordboka
juling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en juling | julingen | julinger | julingene |
| hunkjønn | ei/en juling | julinga | ||
Opphav
av juleBetydning og bruk
- det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
Eksempel
- få juling;
- gi noen juling
- hard behandling;hard påkjenning
Eksempel
- den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø
Faste uttrykk
- som julingbrukt forsterkende: veldig, enormt;
som bare det- hun er tøff som juling;
- tennene var stygge som juling;
- det gikk som bare juling