Bokmålsordboka
juks
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et juks | jukset | juks | juksajuksene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin jocus ‘spøk’Betydning og bruk
- det å jukse (3, 1)
Eksempel
- fare med juks og bedrag
- dårlig arbeid, skrap (2)
Eksempel
- dette er skikkelige varer, ikke noe juks