Bokmålsordboka
art
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en art | arten | arter | artene |
| hunkjønn | ei/en art | arta | ||
Opphav
fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’Betydning og bruk
- egenskapene til noe eller noen;
Eksempel
- skadens art;
- et problem av åndelig art;
- være av en slik art at …;
- syltetøy av forskjellig art
- undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
Eksempel
- artenes opprinnelse;
- utrydningstruede arter;
- en art i bjørnefamilien
- medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
Eksempel
- det er vanskelig å endre arten sin