Bokmålsordboka
armkrok
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en armkrok | armkroken | armkroker | armkrokene | 
Betydning og bruk
særlig i bestemt form entall: krok, vinkel mellom overarm og underarm når armen er bøyd
Eksempel
- hun sov med hodet i armkroken hans