Bokmålsordboka
invadere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å invadere | invaderer | invaderte | har invadert | invader! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| invadert + substantiv | invadert + substantiv | den/det invaderte + substantiv | invaderte + substantiv | invaderende |
Opphav
fra latin , av in- og vadere ‘gå, trenge inn’Betydning og bruk
- trenge inn i et land eller område med hærmakt
Eksempel
- tyskerne invaderte Polen høsten 1939
- i overført betydning: komme i stor mengde til et område
Eksempel
- påsketuristene invaderer høyfjellet