Bokmålsordboka
intelligent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| intelligent | intelligent | intelligente | intelligente |
Opphav
gjennom fransk; fra latin intelligens, av intelligere ‘forstå’Betydning og bruk
- som har høy intelligens;klartenkt, begavet
Eksempel
- gi intelligente svar;
- være lynende intelligent;
- fins det intelligente vesener på andre planeter?
- om datautstyr, roboter og lignende: som kan utføre visse oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens
Eksempel
- ved å bruke et intelligent fartøy sparer en mannskap til å styre båten